mandag, juni 23, 2014

Språket til kreftbloggere

Denne teksten hadde falt ut av bloggen, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan. Jeg kan ikke ha slettet den selv, og jeg ser ingen grunn til at noen annen skulle gjort det heller. Uansett, her er den igjen.

Jeg skulle svare Madamknipe på Twitter, men det ble så keitete med de få tegnene. Jeg hadde skrevet at det er mange kreftblogger på nettet, og at de dessverre er ganske like hverandre. Madamknipe spurte: Litt rart så mange er like? Skjønar, men indiv erf og reaks. Oppl du d likt, men vil bev skrive & fokus annl.

Dere ser hvordan det kan gå med så få tegn. Jeg svarer nogenlunde på det jeg tror hun spør om.

Jeg leste mer kreftblogging før jeg selv ble syk. Nå skjermer jeg meg fra mye ulik tekst. Men språkkultur på nettet har interessert meg i årevis, og jeg har gjennom tiden lest en god del bloggere som skriver om kreft. Min opplevelse av disse er at de i stor grad skriver konkret og i dagboksformat. Bloggen blir ofte opprettet idet sykdommen er annonsert og den starter dessverre gjerne med at her skal det kjempes og ender noen år seinere med at mannen skriver at kjæresten er død.

Så når jeg savner flere språklige uttrykk i tekster om kreft så tror jeg mye av svaret ligger i at de fleste tekstene skrives av folk som ikke har skrevet så mye før. Tekstene kommer fra et ønske om å samle tanker, skape orden i en kaotisk og ny situasjon, noen ganger også å informere kjente om konkrete endringer. Tekstene skrives i liten grad med tanke på et publikum som ikke kjenner den som skriver.

Så er spørsmålet hvorfor ikke flere av de mange som skriver og som har kreft ikke deler dette i sitt språk. Jeg tror mange synes slike opplevelser og følelser blir for privat for deling, det er min gjetning. Det er synd, vi trenger tekster om alle livshendelser i mange ulike språk, for vi er mange med ulike språkpreferanser som trenger å lese.

Det samme gjelder i journalistikken, og jeg har skrevet om det i Journalisten i Virkeligheten er upresis.

2 Kommentarer:

Anonymous Hjorthen sa ...

Det kan nok være vanskelig å skrive om vanskelige ting, om det er slik at det er de vanskelige tingene som er årsaken til at du begynner å skrive? Mye lettere om man allerede er i gang, allerede har en tone, et språk, et publikum. Men så klart ikke umulig. Det er synd folk ikke skriver mer. Hvert menneske, sin blogg. Sånn skulle det vært. Eller kanskje ikke.

Var visst en stund siden jeg var innom her og leste nå. Facebook har ødelagt lesevanene mine. Men nå er jeg oppdatert. Heier!

13 juli, 2014 02:33  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.
Du har rett, har man øvd på forhånd har man kanskje tilgang til et mer nøyaktig og personlig språk.

Og jo, hvert menneske, sin blogg. Å formulere seg er av det gode.

13 juli, 2014 22:21  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden