fredag, april 17, 2015

Må jeg det?

Må jeg gå ut i byen og nytte tiden i den nå som jeg har brukt tusenvis av kroner på å fly over havet og snart må dra hjem igjen? Nei. Jeg må ikke det. Jeg kan bli her inne i leiligheten i Chinatown i New York. Jeg kan lese en artikkel og bestille boken artikkelen handler om. Jeg kan sovne når jeg vil, døgnet er uansett fucka og mer ute av synk med det skal jeg bli. Jeg tror jeg bare flyter utover litt her. Vasker kjolen min, pusser skoene. I kjøleskapet er det loff, majones, coppa og mørkegrønn brokkoli.

Bjørk, meg og MoMa

Alt Kjetil Røed sa om utstillingen virker fornuftig og riktig, men jeg ble veldig fornøyd av å ligge i et kjempestort puterom og se på videoene til Bjørk sammen med en haug andre mennesker i går formiddag.

Det var mørkt, skjermen var svær og madrassputene behagelige. Det er altfor få, nesten ingen, utstillinger som tar hensyn til mine fysiske behov. Hvorfor gjør de ikke det? Hvem liker å stå stille rett opp og ned og se på ting som man ikke får ta på en gang?

Ikke jeg

Det var det jeg likte med Melgaard-utstillinga også, at det gikk an å ligge og slappe av litt i kjempesekken.

Bjørk har et så uttrykksfylt fjes. Noen ganger er ansiktsuttrykkene hennes ment å skulle kommunisere noe, en undertekst av spøk, en flørt, et alvor. Men andre ganger ser ansiktet hennes ut som det er helt åpent, som barns ansikter kan være, at reaksjonene hennes på det hun synger eller det som skjer i videoen bare går rett ut. Hun vet det nok, hun jobber kanskje frem åpenheten. Jeg liker det likevel. Vi er så knipske på ansiktsuttrykk i vår tid.

tirsdag, april 14, 2015

Ferien har begynt

Jeg ordner med planter som skal vannes, i morra formiddag skal jeg male ei dør som kan avgasse den røde bengalakken mens jeg er borte. Jeg ser på eposter jeg burde svart på, og tenker Ja, det skal jeg, snart. For i kveld har ferien begynt. Det er tid til å male dør, det blir sikkert tid og ro til å svare på eposter som krever litt omtanke. Jeg skal fly bort i morra. Jeg gleder meg. Jeg skal drikke kaffe i sola på en rolig benk litt nede på Manhattan. Jeg skal tenke meg om, jeg skal se meg rundt. So long, vi sees kanskje i alle sosiale medier jeg kan komme på.

mandag, mars 09, 2015

Fin oppdagelse: Tsarsten&theFreudianSlippers

Jeg hørte akkurat på Jungeltelegrafen på P2, som jeg ofte slår av, men heldigvis ikke alltid for nå oppdaget jeg bandet Tsarsten & the Freudian Slippers, med slektskap til Lady Moscow og med Bitten Forsudd på tuba.

Midt i gata mi. På Jungeltelegrafen nevner de Marianne Faithful og Tom Waits, skjønner det. Hør sjøl. De har akkurat hatt Oslo-konsert for nyplata si, men jeg håper ikke det blir lenge til neste anledning til å høre dem live.

fredag, februar 06, 2015

Candida Höfer og meg

I går kveld var jeg på Fuglen, en retro-utsmykka kaffe-bar der jeg bestilte en øl og sa: Åh, et øyeblikk trodde jeg du skulle gi meg det glasset? i noe som var ment å skulle være et sekunds innforstått flørt, for selvsagt trodde jeg ikke han hadde tenkt å gi meg et hvitvinsglass til min IPA selv om han holdt et i hånda.

Men den unge alvorlige mannen så nå bare selvhøytidelig ut og lot meg forstå at han selvfølgelig ikke hadde tenkt å gjøre noe slikt, og hvem kunne tro noe sånt. Og der ble jeg også nedgradert.

Helt anderledes i kveld på Galleri K der jeg var på åpningen til Candida Höfers utstilling. Det er hun med de svære fotografiene av biblioteker, det henger et i hvilerommet på Litteraturhuset. Hvorfor feirer vi ikke gamle bibliotek på samme måte som vi oppsøker kirker når vi reiser til byer? Notre Dame er et must, som Eiffeltårnet, ikke de fine bibliotekene de har i Paris. Viktig spørsmål.

Jeg så på de to lyseste bildene, jeg liker dem best. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte ved siden av dem en stund i en lenestol og drikke kaffe mens jeg leste en avis. Eller våkne opp og ligge i ei seng og se på dem en stund. Det er så effektivt i gallerier: Se. Sånn. Ferdig.

Jeg ble nysgjerrig på hva fotografiene til Candida Höfer kunne koste. Jeg gjettet på 250.000. Jeg spurte den litt gamle, tynne mannen som driver der og som ser ut som han er født ferdig dannet, (serveringsmannen hans som sto med hvitvinsglass på brett oppsøkte meg for å sjekke om jeg ville ha selv om jeg gikk forbi, liker ikke hvitvin så godt), jeg spurte den dannede mannen: Jeg vet jeg ikke har råd, men .. hva koster de nogenlunde? Han hevet ikke bryn over at jeg snakket om noe så vulgært som penger. Han smilte og sa: Du gjør lurt i å spørre om pris før du kjøper.

Det som jeg likte var solgt, så han kunne ikke si prisen på det (hvorfor ikke egentlig?) men han pekte på et annet som koster 45.000 Euro, litt mer enn mitt tipp, men jeg syns det holder til at jeg kan prale med det hvis jeg har lyst.

Hun har tatt bilde inne på gammel-Deichman, det henger på Galleri K nå. Her kan du se fler.

tirsdag, januar 27, 2015

Men

Jeg vil høre på den siste Bjørk-plata. Den fins bare i iTunes foreløpig. Det er flere år siden jeg tenkte på iTunes. Jeg laster iTunes ned til pc-en.

Leter rundt etter stedet der jeg kan kjøpe plata, finner ikke. Kommer på etter litt at jeg jo må gå til nedlastninger på datamaskinområdet og "åpne" programmet jeg har lastet ned. Ok. Det kommer ingen beskjed til meg om at det må gjøres, man må vite det fra før. Jeg kan ikke fordra det innforståtte med dette.

Jeg går og åpner og da får jeg beskjed om at jeg har lastet ned feil type. Jeg må laste ned noe som begynner med 64 i stedet. Jeg trykker på knappen for å få gjort dette. Det kommer opp en side med mange produkter jeg kan laste ned, men ikke noe som sier 64. Jeg kan bla gjennom for å lete etter riktig produkt hvis jeg vil.

Nå er jeg lei. Nå mister jeg tålmodigheten. Men ok, la meg bla da. Jeg blar og jeg trykker på at jeg leter etter iTunes for bærbare maskiner. Det kommer bare mac-bærbare opp. Hvordan var det, funker iTunes bare på Apple-produkter? Husker ikke. Ja, sånn var det kanskje. Hvorfor sier de ikke det med en gang da. Er det flaut å fortelle dette? Nei, sier jeg.

Når operasjoner som dette, som ansees som enkle kan gjøre meg så forvirret og irritert, hvordan ser ikke denne verdenen ut for mamma, som trøstig gir seg av sted på internett og oftere enn meg får beskjeder hun ikke klarer å dekode.

Jeg er så irritert at jeg ikke gidder ta frem frem iPaden jeg har, som ligger som en krise-dings i vinduskarmen på soverommet.

Jeg ville bare høre på den nye Bjørk-plata.

fredag, januar 09, 2015

Pip fra ferie


Her kjører vi rundt, i innmaten av Gran Canaria. Det er fjell her som minner om sånn som jeg tror det ser ut i Grand Canyon.


Dette er en fin innlandsby på Gran Canaria. Teror heter den og har mange av rikmannshusene i sentrum inntakt. Vi var i ett, som er museum, med patio med planter der min venn Charlotte stjal en avlegger til meg.

Kirken har en historie om den lokale omskrivingen av jomfru Maria, som i Teror er blitt pinje-fruen. Såklart, lokale tilpasninger, lurt rent pedagogisk.

Men like viktig sett fra mitt synspunkt er treet rett utenfor, veldig mektig. Jeg googlet i vei men ikke et pip å finne: Hva slags tre er dette og hvor gammelt er det? Hvorfor har ingen tatt med det.

fredag, januar 02, 2015

Håvard Rem minutt for minutt

Jeg har over noen måneder blitt overrasket over hvor hyppig stemmen til Håvard Rem kommer ut av P2-radioen når jeg har planlagt å slappe av litt, våkne opp på formiddagen eller roe meg ned etter jobb. Irritasjonen har økt på seg og nyttårsaftenformiddag sprakk jeg på kjøkkenet: Men hvem ER det i P2 som er forelsket i Håvard Rem?

Det kan også være noen som har født Håvard Rem selv som bestiller alle programmene hans, men såpass nærhet tror jeg det må være for så hyppig å ønske å spraye, eller dynke! Håvard Rem over oss.

I sommer feiret Håvard Rem seg selv ved å late som han feiret Leonard Cohens 80 års bursdag. Han lurte Lars Lillo Stenberg, Ingrid Olava og Kari Bremnes inn på Marienlyst og tvang dem til å høre på mens han fortalte om forholdet Håvard Rem selv har til Leonard Cohen. 10 gjester, en i hvert program, timevis med Håvard Rem. NRK Alltid HåvardRem.

Endelig hadde sommeren med Rem gått over

så inviterer P2 til «Håvard Rem inviterer en rekke mennesker for en rolig samtale om liv og jul». På julaften, første og annen dag, på nyttårsaften. På nyttårsaften snakket Håvard Rem langsommere enn Erna gjør i nyttårstaler med Ingrid Bolsø Berdal.

Håvard sa: Hvis jeg, uten å bli personlig, jeg har nok aldri så lav selvtillit som når jeg er sammen med skuespillere. Jeg vet ikke. Hm Hm. Jeg er veldig en til en. Skuespillere er liksom, de behersker liksom flere identiteter, eller flere roller da. Dere har flere selv. Og da blir mitt nesten borte. Ingrid: Oj, nå også? Håvard: Nei! Nei! Dette er et gjennombrudd for meg med skuespillere. Nå har jeg møtt en skuespiller uten å miste selvtilliten. Takk!

Det var enda flere ord. Dette ikke-spørsmålet, denne opplysningen om hvordan Håvard Rems selvtillit ter seg når han samtaler med skuespillere tok Håvard Rem 1 minutt og 28 sekunder å brumme frem, jeg tok tiden.

Han lar stemmen synke så dypt. Han legger så mye følelse på. seg selv. Og all den langsomheten. Håvard Rem ronker på seg selv. Hør min stemme. Håvard hør-meg-da Rem spør plutselig skuespiller Ingrid Bolsø Berdal, som gjør rede for hvordan hennes musikalske oppvåkning var: Var du like vakker når du var 16?

Hæ? (Rems da-når-feil). Men altså, hæ? Om Håvard Rem (54) går rundt og serverer kvinner på bar replikker om at din far må være tyv for han stjal stjernene fra himmelen og satte dem i øynene dine, så .. han om det. Men gjesten i radioprogrammet ditt?

Like etter sier Ingrid Bolsø Berdal: Denne låta tok jomfrudommen min.

Håvard-penis-Rem: DET skal vi også visualisere når vi hører Mister Bungle «Girls of Porn».

Hæ? Ber han lytteren om å se for seg radiogjestens første samleie?

Jeg tror ikke på Knausgårds tåpenheter, men helt alene i verden ser han ikke ut til å være.